Integrativ terapi

Jeg arbeider integrativt. Det betyr at jeg ikke er låst til én metode, men tilpasser behandlingen til den enkelte pasient. Psykiske vansker oppstår sjelden av én grunn, og derfor er det heller ikke alltid én metode som er tilstrekkelig. I tillegg til psykodynamisk terapi og EMDR, som er mine hovedtilnærminger, bruker jeg aktivt teknikker fra ISTDP, kognitiv atferdsterapi og mindfulnessbasert terapi der det er faglig hensiktsmessig.

En integrativ arbeidsform innebærer at vi sammen utforsker hva som faktisk hjelper. Noen trenger å forstå de underliggende mønstrene som skaper symptomer. Andre trenger konkrete verktøy for å håndtere angst, grubling eller unngåelse her og nå. Ofte trenger man begge deler. Målet er ikke å bruke flest mulig teknikker, men å bruke de riktige teknikkene til riktig tid.

Denne fleksibiliteten gjør det mulig å skreddersy behandlingen. For eksempel kan vi arbeide dyptgående med relasjonelle erfaringer og ubevisste mønstre, samtidig som vi trener på eksponering for situasjoner som skaper angst. Eller vi kan kombinere emosjonsfokusert arbeid med konkrete strategier for å regulere aktivering i hverdagen. Integrativ terapi handler om å se hele mennesket, både historien som har formet deg og de konkrete utfordringene du står i nå.

ISTDP – arbeid med følelser og forsvar

Intensiv korttids dynamisk psykoterapi, ofte forkortet ISTDP, er en terapiform som retter seg direkte mot følelsesmessige blokkeringer og ubevisste forsvar. Mange psykiske plager opprettholdes av at sterke følelser holdes nede eller unngås. Dette kan skje gjennom grubling, selvkritikk, distansering, overintellektualisering eller ulike former for tilbaketrekning.

ISTDP har særlig vist seg nyttig i arbeid med undertrykt sinne. Mange har lært å undertrykke sinne, særlig i nære relasjoner. Når sinne ikke får uttrykkes eller erkjennes, kan det i stedet vende seg innover som selvkritikk, skam eller depresjon. Å bli bevisst og kunne tåle sitt eget sinne er ofte en viktig del av helingsprosessen.

Fra ISTDP bruker jeg særlig teknikker som hjelper oss å identifisere og tydeliggjøre forsvar i øyeblikket, slik at underliggende følelser kan komme frem på en regulert måte. I stedet for å snakke om følelser på avstand, undersøker vi hva som skjer i kroppen her og nå. Hva kjenner du når du forteller om en konflikt? Hva skjer idet du begynner å trekke deg unna? Hvilken følelse ligger under angsten eller irritasjonen?

Arbeidet handler ikke om å presse frem følelser, men om å hjelpe deg til å tåle dem uten å bli overveldet. Når følelser kan oppleves og reguleres, mister mange symptomer sin funksjon. Selvfølelse styrkes ofte når man oppdager at man faktisk tåler mer enn man trodde.

Jeg har ikke spesialisert meg i ISTDP som hovedretning, men jeg bruker sentrale prinsipper der de gir mening. Spesielt i arbeid med vansker med å uttrykke sinne og sette grenser, relasjonelle vansker, selvkritikk og vedvarende mønstre som holder deg fast i gamle reaksjoner, kan disse teknikkene være svært nyttige.

Kognitiv atferdsterapi – konkrete verktøy for endring

Kognitiv atferdsterapi er en forskningsbasert tilnærming som retter seg mot sammenhengen mellom tanker, følelser og atferd. Mange plager vedlikeholdes av unngåelse. Man unngår situasjoner som skaper angst, samtaler som kan føre til konflikt, eller oppgaver som vekker usikkerhet. På kort sikt gir unngåelse lettelse. På lang sikt forsterker den problemet.

Fra kognitiv atferdsterapi bruker jeg særlig eksponering og arbeid med uhensiktsmessige tankemønstre. Eksponering innebærer gradvis å nærme seg det man frykter, på en systematisk og trygg måte. Dette kan være sosial angst, panikksymptomer, helseangst eller andre former for unngåelse. Når du blir i situasjonen uten å trekke deg unna, lærer nervesystemet at faren ikke er så stor som den føles.

Vi kan også arbeide med å identifisere automatiske tanker og undersøke hvor realistiske og hjelpsomme de er. Målet er ikke å tenke positivt, men mer presist. Over tid kan dette redusere både angst og depressive symptomer.

Jeg bruker disse verktøyene pragmatisk. De inngår ofte som en del av en større helhet der vi både arbeider med underliggende emosjonelle erfaringer og med konkrete endringer i hverdagen.

Mindfulnessbasert terapi – å forholde seg annerledes til tanker og følelser

Mindfulness handler om å utvikle en oppmerksomhet som er åpen, ikke-dømmende og forankret i øyeblikket. Mange psykiske plager forsterkes av at vi blir fanget i tankestrømmer eller forsøker å kontrollere følelser som egentlig trenger å få passere.

Fra mindfulnessbasert terapi lærer jeg bort konkrete øvelser som kan hjelpe deg å skape mental avstand til tanker. I stedet for å gå inn i hver tanke som om den er en sannhet, kan du lære å se den som en mental hendelse. Dette kan være særlig nyttig ved grubling, selvkritikk og bekymring.

Vi arbeider også med å øke toleransen for emosjonell aktivering. Å ri en emosjonell bølge innebærer å legge merke til hvordan den stiger, når et toppunkt og gradvis avtar, uten at man må handle på den. Dette styrker evnen til selvregulering og reduserer impulsive reaksjoner.

Jeg underviser i meditasjon og enkle oppmerksomhetsøvelser som kan integreres i hverdagen. For noen blir dette et viktig supplement til terapien. For andre fungerer det primært som et konkret verktøy i perioder med høy belastning.

Mindfulness erstatter ikke utforskning av livshistorie og relasjonelle mønstre, men kan gi et stabiliserende fundament som gjør annet terapeutisk arbeid mer tilgjengelig.

Jeg har selv praktisert meditasjon i mange år, og vet hvor stor forskjell det kan gjøre i møte med stress, grubling og emosjonell uro.