Depresjon

Hva kjennetegner depresjon?

Depresjon er en tilstand som kan gi betydelige plager og redusere livskvalitet. Man sliter ofte med å få til det samme som før både hjemme, på jobb og sosialt. Ved mer moderate og alvorlige depresjoner slutter man å mestre situasjoner i livet man klarte før.

Depresjon kan behandles med psykoterapi. Jeg er en psykolog i Oslo som tilbyr behandling sentralt ved Schous plass i hjertet av Grünerløkka. Ta kontakt i dag for å se om terapi kan være noe for deg.

Symptomer på depresjon

De mest kjennetegnende symptomene på depresjon er at man føler seg trist, tom og nedstemt, at man har mistet interesse og glede for ting i hverdagen, og at man føler seg håpløs for fremtiden. Dette er følelser som veldig mange opplever fra tid til annen, men det som skiller den vanlige opplevelsen fra depresjon er at følelsene er stabilt tilstede over tid ved depresjon.

Det er også viktig å skille mellom sorg og depresjon. Ved sorg kan man oppleve intens tristhet, men selvfølelsen er som regel bevart, og følelsene kommer i bølger. Ved depresjon er nedstemtheten mer vedvarende, og den kan ledsages av selvkritikk, håpløshet og tap av interesse for det som tidligere ga mening.

Selvmordstanker er vanlig ved depresjon, særlig ved moderat til alvorlig depresjon. Dersom du sliter med selvmordstanker er det viktig at du oppsøker hjelp. Hvis du har konkrete planer, et ønske om å dø eller er redd for at du kan skade deg selv, er det spesielt viktig at du søker hjelp så raskt som mulig. Snakk med noen du stoler på og ta kontakt med hjelpeapparatet.

Ved akutt fare for liv eller helse kan du ringe 113, eller kontakte legevakt på 116 117. Du kan også kontakte døgnåpne hjelpetelefoner dersom du trenger noen å snakke med, for eksempel Mental Helse (116 123) eller Kirkens SOS (22 40 00 40).

Ved alvorlige symptomer vil man som regel bli prioritert for raskere oppfølging i det offentlige hjelpeapparatet.

Hvor lenge varer depresjon?

En depressiv episode kan vare i alt fra noen få uker til mange år. En del opplever at depresjonen går over av seg selv etter en stund, mens andre vil trenge hjelp for å bli bedre. Noen har flere depressive episoder i løpet av livet, en såkalt tilbakevennende depresjon.

Hva er årsakene til depresjon?

Depresjon oppstår i ett kompleks samspill mellom psykologiske faktorer, bio-kjemiske mekanismer i kropp og hjerne og livssituasjon. Slik jeg forstår depresjon så oppstår det som ett resultat av en opplevelse av fastlåshet og at man angriper seg selv.

Stress-sårbarhetsmodellen

Stress-sårbarhetsmodellen fokuserer på at depresjon oppstår i ett samspill mellom personlige sårbarheter og ytre stress-faktorer i miljøet. Stressfaktorer kan for eksempel være tap av en nær person, økonomiske vansker, sosial isolasjon eller konflikt på arbeidsplassen. Personlige sårbarhetsfaktorer kan være uheldige forsvarsmekanismer, atferds- og tankemønstre (se mer om dette under), genetiske faktorer og tidligere belastninger og traumer. Summen av kombinasjonen av sårbarhet og stress gjør at systemet blir overbelastet og man blir deprimert.

Depresjon og lært hjelpeløshet

Lært hjelpesløshet er en forklaringsmodell som ble utviklet av Martin Seligman på 1960 tallet for å forklare depresjon. Gjennom ulike eksperimenter på dyr kunne man vise at dersom man tok bort dyrs mulighet til å kontrollere sine omgivelser, spesifikt å stoppe noe ubehagelig fra å skje, så begynte de å vise symptomer som var svært like det man ser ved depresjon hos mennesker. Spesifikt så sluttet de å forsøke å forbedre situasjonen og trakk seg tilbake i en passiv tilstand. Fra dette perspektivet ses håpløshet lært hjelpeløshet som en årsak til depresjon.

Depresjon som resultat av forsvarsmekanismer og fortrengte følelser

En av grunnene til at man kan oppleve seg fastlåst slik som beskrevet i avsnittet over er på grunn av forsvarsmekanismer. Forsvarsmekanismer er designet for å beskytte mot angst, men kan ende opp med å stoppe en fra å møte viktige behov og er slik utgangspunktet for en indre konflikt. La oss ta som eksempel en person som får altfor mye å gjøre på jobb. Denne person har ett sterkt behov for å sette grenser for å ikke bli overbelastet, men har på grunn av hendelser tidligere i livet utviklet angst for å sette grenser og si i fra. Personen har i stedet lært seg å klandre seg selv når behovet for å sette grenser melder seg, da dette føles tryggere. Dette angrepet mot seg selv speiles i at man ofte ser tilstedeværelse av skyldfølelse og dårlig selvbilde blant de som er deprimerte. Følelser er signaler om behovene våre og hvis man har angst for å erkjenne og uttrykke en eller flere følelser, kan man fort ende opp i en fastlåst situasjon, uten håp om mestring, og slik utløse en depresjon.

Hvordan behandler man depresjon?

Det finnes heldigvis behandling for depresjon. Psykoterapi kan hjelpe deg med å få forstå depresjonen, få innsikt i indre konflikter, negative tanke-handlingsmønstre og få kontakt med fortrengte følelser og behov. I tillegg til terapi er fysisk aktivitet veldig effektivt mot depresjon siden det både er med på å stabilisere de bio-kjemiske prosessene i kroppen som forstyrres av depresjonen, samt at det gir en opplevelse av mestring. Andre ting som kan hjelpe er å ha kontakt med meningsfulle relasjoner, stabilisering av døgnrytme og andre aktiviter som kan gi følelse av mestring (se selvhjelpssiden for nærmere beskrivelse). Det mange med depresjon gjør feil er at de venter med å gjøre disse gode aktivitetene til det føles riktig. Problemet er at det sjeldent føles riktig å gjøre disse aktivitetene når man er deprimert. Man må derfor snu om logikken. Man gjør det riktige for at det senere skal føles bra. Dette er det psykologer kaller atferdsaktivering.

Ta kontakt for å få hjelp med depresjon

Ta kontakt i dag for en uforpliktende time, dersom du ønsker å prøve terapi for depresjon i Oslo.

Trykk på bestill time for priser og kontaktsskjema. Hvis du vil lese mer om meg og min praksis som psykolog Oslo kan du trykke her.