Den ultimate guiden til psykolog Oslo: 

Alt du trenger å vite

Har du råd til privat psykolog? Alternativer i det offentlige helsevesenet.

Det første du bør vurdere er om du har råd til å gå til en privat psykolog. Det kan være veldig frustrerende å starte en viktig og god prosess for deg for å så ha den avbrutt fordi du ikke har råd til flere timer. Dersom problemstillingen din er enkel og du er ganske sikker på at du kun trenger noen få timer kan du likevel vurdere det, men hvis du tror du trenger lengre oppfølging er nok oppfølging i det offentlige ett bedre alternativ. Selv om det ofte er lang ventetid kan det likevel være bedre for deg hvis du ikke har råd til å gå privat. Dersom symptomene dine er av en viss alvorsgrad vil du kunne få hjelp i spesialisthelsetjenesten. I spesialisthelsetjenesten tilbys blant annet behandling på poliklinikk ved distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller behandling hos privatpraktiserende psykolog med avtale (refusjon gjennom HELFO). Sistnevnte har ofte lange ventetider men kan være ett godt alternativ hvis du trenger behandling over lenger tid. Dersom plagene dine er av mildere grad finnes det tilbud i kommunen som heter rask psykisk helsehjelp. Dette er en form for veiledet selvhjelp i kognitiv terapi. Jeg har lenket til selvhjelpsprogrammet her som du kan få tilgang til gratis. Du kan finne en oversikt over tilbudene i Oslo kommune her. Du kan også sjekke ut selvhjelpssiden min der jeg har mange gode råd for å styrke psykisk helse.

Trenger jeg henvisning for å gå til psykolog?

Hvis du ønsker å gå til behandling i det offentlige til en privatpraktiserende psykolog med refusjonsavtale eller ønsker å gå i behandling ved DPS så trenger du henvisning fra fastlege. For privatpraktiserende psykologer som meg som jobber uten refusjon trenger du ikke henvisning. 

Hvilken terapiretning eller type behandling trenger jeg?

Hvilken terapiretning du bør velge avhenger av hva problemene dine er og hvilke preferanser du har som person. Det finnes veldig mange ulike terapiretninger der ute. Grovt sett kan man skille de fleste terapiretninger i det som kalles psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi. Det store skillet mellom terapiretningene er hvor mye man vektlegger tidligere livshendelser i utviklingen av psykiske vansker og hvor strukturert terapien er.

Psykodynamisk terapi

Psykodynamisk terapi er åpen og utforskende og søker å bevisstgjøre hvordan vanskelige hendelser tidligere i livet nå påvirker deg og relasjonene dine i dag (inkludert terapirelasjonen). Ved å bli kjent med prosesser som vanligvis skjer ubevisst, vil det bli lettere å bryte ut av fastlåste mønster. Så hvis du har en følelse at tidligere hendelser kan være en viktig faktor til hvorfor du har det vanskelig i dag vil jeg anbefale deg å prøve psykodynamisk terapi. Problemstillinger som er godt egnet for psykodynamisk terapi er blant annet: Dårlig selvbilde, angst, depresjon, vonde minner, relasjonelle vansker og personlighetsforstyrrelser. Terapiretninger beslektet med psykodynamisk terapi er: psykoanalyse, Intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP) og mentaliseringsbasert terapi. Dersom du ønsker å lese mer om psykodynamisk terapi har jeg skrevet en tekst her.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er mer strukturert og mindre opptatt av tidligere livshendelser. I denne tilnærmingen fokuserer man på å identifisere opprettholdende faktorer som er med på å forferre vanskene og systematisk prøve ut alternative måter å være på i verden. Man blir som en vitenskapsmann som gjør hypoteser og så tester dette ut i den virkelige verden. Der psykodynamisk terapi vektlegger det som skjer i timen vil den store effekten av kognitiv atferdsterapi skje utenom timene der man prøver ut nye måter å tenke på og handle på. Kognitiv atferdsterapi er godt egnet for problemstillinger som ikke er tydelig knyttet til uløste ubevisste konflikter eller for personer som av ulike grunner ikke ønsker å utforske fortiden. Eksempler for problemer som kognitiv atferdsterapi kan være nyttig for er: Fobier, tvangslidelse (OCD), panikkangst, hypokondri og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Terapiretninger som er beslektet med kognitiv atferdsterapi er: metakognitiv terapi, dialektisk atferdsterapi, skjema terapi, og aksept og forpliktelsesterapi.

Integrativ terapi

For mange vil det beste være en kombinasjon av ulike terapiformer. En del psykologer har i likhet med meg kunnskap om flere terapiretninger slik at det er mulig å gi deg en mer helhetlig og skreddersydd terapi. Dette kalles integrativ terapi. For eksempel kan en person med sosial angst ha behov for å bearbeide vonde minner, følelser og dårlig selvbilde som ga opphav til angsten men også ha behov for systematisk eksponering for å bli kvitt angsten, og mindfullness trening for å hjelpe å stå i denne angsten.

Dersom du sliter med rusavhengighet, personlighetsforstyrrelse eller alvorlige spiseforstyrrelser bør du velge en psykolog som har spesialisert seg på dette.

Hvor lenge må jeg gå i terapi?

Dette kan man ikke gi noe spesifikt svar på siden det er veldig individuelt. Men generelt sett kan man si at dersom du ønsker en dypere personlighetsendring så vil det oftere ta lengre tid enn dersom du jobber med ett avgrenset problem og om vanskene er av lettere grad. Det er også avhengig av din motivasjon og hvor mye du ønsker å jobbe med deg selv og hvor store endringer du vil ha. Noen er fornøyde med 10-15 timer mens andre ønsker oppfølging over flere år. Her gjelder det å stole på magefølelsen. Min erfaring er at man ofte får en følelse for at det er på tide å avslutte når det er riktig og det er selvfølgelig noe man kan drøfte underveis i terapien.

Hva er forskjellen på en psykolog og en terapeut?

Forskjellen på en psykolog og en terapeut er at å være en psykolog er en beskyttet tittel. Som psykolog er man helsepersonell med en 6 år lang grundig utdannelse i faget og vitenskapelig metode. Det er derfor en trygghet i at man har en kompetanse i bunnen. Man er også bundet av loven om helsepersonell som sikrer god dokumentasjon og taushetsplikt. En terapeut er ikke en beskyttet tittel og hvem som helst kan i prinsippet kalle seg for terapeut, noe som gjør det litt mer tilfeldig hva slags kompetanse personen har.

Hvor finner jeg en god psykolog i Oslo?

De fleste psykologer vil reklamere at de er gode så det kan være vanskelig å vite hvordan man skal velge riktig. Dersom noen du kjenner har gått i terapi og er veldig fornøyde kan det være verdt å høre om du kan få kontaktinformasjonen til den psykologen. Tenk gjerne på hva slags relasjon personen som anbefaler har til deg. Hvis det er en konfliktfylt relasjon eller ett nært familiemedlem (mor, bror etc), kan det være greit å vurdere en annen psykolog så du vet at psykologen ser deg på en nøytral måte. 

Dersom du ikke kjenner noen som kan anbefale deg en psykolog kan du prøve å søke på google etter "psykolog Oslo". Da vil du finne en rekke private tilbydere av psykologtjenester. En annen mulighet er å søke på google maps etter psykolog og se om det er noen som har god beliggenhet i nærheten av der du bor eller jobber. Ved å søke på google maps vil du også kunne få ett bredere utvalg av psykologer og ikke bare de store psykologkontorene som har investert tungt i markedsføring.

Til syvende og sist må du nok prøve deg frem. Fordelen med å gå til en privatpraktiserende psykolog er at det ofte er kort eller ingen ventetid som gjør at du lett kan bytte psykolog hvis det ikke fungerer for deg. Det er mange faktorer som spiller inn på om en psykolog er god for deg. Personlig kjemi er viktig og at du føler deg trygg i rommet. Psykologifaget er kompleks og selv dyktige psykologer har områder de er sterkere på enn andre. På grunn av personlig kjemi og faglig fokus så er ikke nødvendivis psykologen som var riktig for vennen din riktig for deg. Dette er veldig viktig fordi mange klienter kan ende opp med å tenke at de er uhelbredelige når det egentlig er snakk om en dårlig match. Hvis det ikke føles riktig vil jeg oppfordre deg til å ta det opp med psykologen og hvis du fortsatt ikke føler deg bedre ville jeg prøvd en ny psykolog.

Jeg håper du finner en psykolog som er riktig for deg og at du ikke gir opp håpet dersom du ikke treffer på riktig match med en gang. Det er mulig å få det bedre. Lykke til!

Skrevet av psykolog Erik Mørland