Undertrykte følelser

Hva er undertrykte følelser?


Undertrykte følelser (også kalt fortrengte følelser) er følelser som av ulike årsaker ikke er bevisst tilgjengelig. Selv om noen aktivt går inn for å undertrykke følelser, så er det vanligste at dette skjer automatisk og ufrivillig. Hjernen lager en sperre slik at følelsene ikke når bevisstheten. Det er angst, skyldfølelse og skam som står bak denne mekanismen. Det føles ikke trygt å kjenne på og uttrykke følelsen. Undertrykking kalles derfor en forsvarsmekanisme fordi den skal beskytte oss fra den opplevde faren ved å uttrykke følelsen. Mange ganger så kjenner man ikke angsten men bare sperren fordi det går så fort og fordi man er så vant til at det skjer.

Illustrasjon av undertrykte følelser

Jeg tilbyr behandling for undertrykte følelser. Ta kontakt i dag hvis du ser etter en psykolog i Oslo sentrum.

De vanligste følelser som undertrykkes er sinne og sorg, men i prinsippet kan alle følelser undertrykkes. La oss ta oppdiktede Lise som ett eksempel. Lise har en ubevisst frykt for å bli sint. Hun blir veldig sjeldent sint og når hun blir det får hun veldig dårlig samvittighet etterpå. Dette gjør det veldig vanskelig for henne å sette grenser i personlige relasjoner og å ta seg selv på alvor når hun føler seg dårlig behandlet.


Ett annet eksempel er Ole. Ole har aldri så lenge han kunne huske grått foran andre. Han hadde noen få ganger klart det når han var alene men følte seg nummen og tom når han var med andre. I sin fars begravelse følte han ikke sorg men fikk etter hvert en følelse av panikk og ble veldig svimmel.


Hvordan oppstår undertrykte følelser?


Som oftes oppstår problemer med undertrykte følelser fra vonde, utrygge og noen ganger traumatiske opplevelser i barndommen. Undertrykkelsen blir en måte vi lærer på å være i verden. Det å vise følelser blir forbundet med en spesifikk frykt for eksempel avvisning av viktige personer (foreldre) eller det å bli utsatt for vold og andre negative konsekvenser.


Lise vokste opp med en far som var narsistisk og som ikke tålte uttrykk for sinne. Hvis Lise viste at hun ble sint eller lei seg ble hun kalt utakknemlig og anklaget for å være slem mot faren. Lise utviklet derfor skyldfølelse for å uttrykke sinne og assosierte denne følelsen med skam og at det var noen feil med henne. Hun ble også redd for at andre ville reagere på samme måte.


Ole hadde vokst opp med en deprimert mor og en far som hadde vansker med å snakke om følelser. Han lærte at det ikke var plass til hans følelser og at hvis han latet som han var glad så virket det positivt på mors humør. Ole lærte derfor ubevisst at måtte undertrykke følelsene sine for å ikke være en byrde for foreldrene sine.


Hvordan slutter man å undertrykke følelser?


Terapi virker som en trygg plass der man kan utforske nye måter å være på. I terapirommet går det an å teste ut å ta mer plass med følelser man vanligvis er redd for å vise. Psykologen kan hjelpe deg bli kjent med forsvarsmekanismene som holder følelsene undertrykt og dermed gi deg mulighet til å få kontakt med følelsene. Gradvis vil man da også begynne å teste ut å ta plass med følelser utenfor terapirommet og oppleve at det kan være trygt.


Skrevet av psykolog Erik Mørland