Psykodynamisk terapi

Hvorfor er noe ubevisst?

Det er flere måter mentale prosesser kan være ubevisste. Den ene er at det mye av hjernens aktivitet foregår uten at vi er bevisste på det. Vi tenker ikke på at vi går eller sykler. Det skjer bare automatisk. På samme måte kan mentale vaner være ubevisste fordi vi har lært dem automatisk uten å reflektere over det. Den andre og mer problematiske måten noe er ubevisst er når tanker eller følelser holdes ute av bevissthet på grunn av angst. Hvis vi er redde for konsekvensene av visse type tanker, følelser eller handlinger kan det bli undertrykt. Dette kan igjen føre til at vi ikke får tilgang til viktig informasjon sinnet prøver å gi oss. Noen ganger har man intensjonelt gått inn for å holde noe utenfor bevisstheten, men veldig ofte skjer denne prosessen automatisk som en kne-refleks.

Noen ganger kan minner fortrenges helt. Oftere oppleves det slik at man egentlig vet at noe har skjedd men «har bare ikke tenkt på det». Igjen er det angst som holder minne på avstand fordi det oppleves truende å se på minnet.

Forskjellen mellom klassisk psykoanalyse og den relasjonelle vendingen

Psykodynamisk terapi er utviklet på bakgrunn av Sigmund Freuds psykonanalyse men har utviklet seg mye siden den gang. Det som fortsatt er felles er fokus på det ubevisste og at vi bruker forsvarsmekanismer for å unngå å kjenne på det som gir oss angst. Freud var opptatt av at psykologen skulle være emosjonelt nøytral for slik å ikke påvirke klienten. Dette er grunnen til at man lå på benk og at man ikke kunne se psykologen. Freud mente også at de fleste psykiske vansker var på grunn av konflikt mellom aggressive og seksuelle drifter og samfunnets og familiens krav. Nyere psykodynamisk tenkning ser ikke fortrengte seksuelle drifter som den primære årsaken men heller viktigheten av tidlig tilknytning i barndommen. Det kalles derfor den relasjonelle vendningen i psykodnamisk terapi. I lys av dette ses psykiske vansker og forsvarsmekanismer som forsøk på å opprettholde tilknytning i en situasjon som opplevdes som utrygg. I takt med dette har da psykologens rolle gått bort fra å være nøytral (noe som er umulig uansett) til å være en ekte person i rommet som har sin rolle å skape trygghet.

Sentrale begreper i psykodynamisk terapi

Overføring

Overføring er ett begrep som brukes mye i psykodynamisk tenkning. Overføring betyr at vi bruker våre relasjonelle opplevelser fra barndommen til å implisitt skape forventninger til situasjoner her og nå. Det betyr at vi ofte ikke ser virkeligheten slik den er men slik vi forventer at den er. Dette gjelder spesielt rundt situasjoner som har vært angst-skapende i oppveksten.

Overføringer kan ofte medføre selvoppfyllende profetier. For eksempel hvis du forventer å bli kritisert og angrepet, vil du lese andre sine nøytrale signaler som ett tegn på aggresjon. Dette kan medføre at en selv blir mistenksom ovenfor den andre, noe den andre vil oppfatte og så bli mistenksom eller på vakt tilbake, som så videre tolkes som signaler på aggresjon.

Skyldfølelse

Den mest utbredte forsvarsmekanismen er å ta på seg skylden for det som er andres ansvar. Dette medfører ofte store problemer senere i livet. Årsaken til at denne forsvarsmekanismen oppstår er for å tilpasse seg til omsorgsgiver og slik stoppe det som oppleves som en trussel mot tilknytningen. Ett lite barn er helt prisgitt sine foreldre og hvis tilknytningen trues oppleves det som en eksistensiell fare for barnet. Barn er derfor motivert til å snu virkeligheten på hodet hvis det må til for å sørge for å bevare tilknytningen. Psykoanalytikeren Faribairn oppsummerte det slik: «it is better to be a sinner in a world ruled by God than to live in a world ruled by the Devil». Ved å ta på seg skylden føler man mer kontroll i en veldig vanskelig situasjon. De langsiktige konsekvensene av denne forsvarsmekanismene sikt er dessverre ofte veldig alvorlige og livsbegrensende. Ett eksempel på slik skyld er en perfeksjonist som har tatt inn i seg urimelig mye kritikk fra barndommen. Forsvarsmekanismen vil her være å snu det at omsorgspersonen var for kritisk, til det at det er en selv som aldri gjør nok og derfor må forbedre seg selv.

Skam

Skamfølelse oppstår når man har følt seg mye avvist i oppveksten. Det er en form for skyld der man konkluderer med at avvisningen skyldes at det er noe grunnleggende galt med selvet. Man ender opp med å tro at man har lite verdi som menneske og ofte begynner en derfor å forsvare seg mot dette med å ta på seg en maske eller å holde folk på avstand. Man slipper ikke folk nær fordi man frykter at det vil føre til mer avvisning og uutholdelig følelse av skam. Man kan for eksempel bli en klassisk «pleaser» for å kompensere for følelsen av utilstrekkelighet som alltid er nærliggende og der egne behov aldri får plass. Når noen utvikler narcisstisk personlighetsforstyrrelse har forsvaret mot skam blitt så omfattende at man lurer seg selv til å tenke ekstra høyt om seg selv og krever at alle andre rundt en gjør det samme. Dersom noen utenfor påpeker utilstrekkelighet møtes det med angrep og utfrysning fordi frykten for å kjenne på skammen er så stor.

Den terapeutiske relasjonen

Den terapeutiske relasjonen er en viktig faktor for hva som skaper heling i psykodynamisk terapi. Det er i relasjon at mange psykiske vansker og forsvarsmekanismer oppstår og det er i relasjon det leges. Når klienten kommer i terapi så er det med et ubevisst håp om at relasjonen kan gi noe nytt sammenlignet med tidligere opplevelser. Når psykologen møter klienten på en ny og sunnere måte enn de er vant med vil det føre til det vi kaller en emosjonelt korrigerende opplevelse. Dette løsner opp i skam og angst og gjør at man blir fri til å føle seg bra med seg selv og ta frie valg.

I lys av dette vil jeg understreke viktigheten av å finne en terapeut som du føler deg komfortabel med og som har erfaring med psykodynamisk terapi. Din relasjon med terapeuten er avgjørende for suksessen til terapien, så det er viktig å finne noen du stoler på og som du føler deg trygg på å åpne deg for.

Hvordan vet jeg at psykodynamisk terapi er riktig for meg?

Hvis du har en følelse av at tidligere opplevelser er en viktig faktor for vanskene dine i dag eller du føler du styres av selv-destruktive impulser du ikke forstår, vil jeg anbefale å gå i psykodynamisk terapi. For å få mest utbytte av denne terapiformen vil det være bra hvis du er villig til å undersøke hvordan tidligere opplevelser påvirker deg i dag. Hvis ikke kan en annen terapimetode være en bedre match. En del psykologer i likhet med meg bruker flere metoder en psykodynamisk terapi for å kunne gi deg en skreddersydd terapi. Hvis du for eksempel sliter med sosial angst vil vi kunne løsne opp i ubevisst skyld ved bruk av psykodynamisk terapi, men også bruke teknikker fra kognitiv atferdsterapi for eksponering i vanskelige situasjoner og mindfullness for å lære å tåle ubehaget angsten gir.

Hvor lenge varer en psykodynamisk terapi?

Ett psykodynamisk terapiforløp kan vare alt fra 10 timer til flere år. Lengden avhenger av hvor omfattende vanskene dine er, hvor motivert du er for å jobbe med å utvikle deg selv og hva du føler det er behov for. Det er altså ikke noen fasit på hvor lenge man skal gå men er mer en individuell vurdering. Min erfaring er at man ofte har en magefølelse på når det er på tide å avslutte og føler seg trygg nok til å fortsette på egenhånd. Det er viktig å vite at du skal føle at det skjer fremgang. Dersom du opplever at du stagnerer er dette veldig viktig å adressere med psykologen din.

Oppsummering

Psykodynamisk terapi er en terapiretning som bruker den terapeutiske relasjonen og innsikt til å bevisstgjøre og løse opp i angst, skam og forsvarsmekanismer og slik skape ett godt selvbilde, samt psykologisk frihet.

Jeg håper denne oversikten har gitt deg en bedre forståelse av hva psykodynamisk terapi innebærer. Ta kontakt i dag dersom du ønsker å prøve psykodynamisk terapi.

Skrevet av psykolog Erik Mørland