Vansker med grensesetting

Jeg er en psykolog i Oslo som tilbyr terapi for vansker med grensesetting. Jeg har kontor sentralt  på Schous plass i hjertet av Grünerløkka. Jeg kan også tilby deg terapi over kryptert video.

De vanligste områdene å slite med grenser er på jobb og i personlige relasjoner (venner, familie og partner). På jobb kan dette komme til uttrykk i at man tar på seg for mye arbeid eller ikke klarer å uttrykke uenighet om ett tema. En typisk måte det kommer til uttrykk på i personlige relasjoner er at man gir emosjonell støtte eller tjenester selv om man ikke har overskudd eller lyst til å gjøre det. En mer alvorlig og farlig måte dette kan komme til uttrykk på er at man blir værende i ett voldelig eller misbrukende forhold fordi man ikke tør å gå.

Vansker med grensesetting henger ofte sammen med vansker med å kjenne på sinne. Når man blir sint er dette ofte ett signal på at noen har tråkket over grensene våre. Hvis denne følelsen blir fortrengt så får man ikke tilgang til signalet om at noe ikke er greit. For mange som sliter med å uttrykke sinne og grenser kan følelsene komme til utrykk indirekte i det vi kaller passiv aggressiv atferd.

Hvorfor oppstår vansker med grensesetting?

Det er mange måter man kan få vansker med å sette grenser, men felles for de fleste er at det har blitt utrygt å sette grenser. Det vil si at man får angst når man skal si i fra eller uttrykke sinne, og siden angst er så ubehagelig så prøver man å løse problemet på en annen måte som vanligvis ikke funker så bra.

Som regel oppstår problemet tidlig i barndommen og er vanligvis ett resultat av temperament (genetikk) og læring. La oss se på den oppdiktede personen Per for å illustrere dette. Per var født med ett forsiktig temperament som gjør det mer sannsynlig at han føler frykt i stedet for sinne. I tillegg vokste han opp med en narsissitisk far som pleide å bli sint, kald og anklagende mot per når han prøvde å si i fra om at noe var ugreit. Per lærte at hvis han stod opp for følelsene sine så truet det relasjonen til far og han ville bli avvist. I stedet følte Per at det var tryggere å ta på seg skylden for situasjonen. Når Per ble voksen ville den samme angsten som oppstod i relasjon til far vekkes i relasjon til andre personer. Når Per fikk behov for å sette grenser så kjente han på skyldfølelse i stedet.

Hvis det på en eller annen måte har blitt kommunisert at ens grenser ikke er så viktige i oppveksten, så vil man ofte ende opp med vansker med å ta egne grenser på alvor.

Hvordan blir man bedre på å sette grenser?

Psykoterapi er ett godt utgangspunkt for å jobbe med å bli trygg på grensesetting. Gjennom terapiprosessen blir du kjent med din egen angst for grenser og hvordan den har utviklet seg. Dette gjør det lettere å forstå egne reaksjoner og å kunne betrygge seg selv når angsten utløses av behovet for å sette grenser. Deretter handler det om å få nye gode opplevelser med at det går bra å sette grenser ute i verden. Når hjernen får erfaring med at det går bra å sette grenser vil angsten ved gjentatte eksponeringer dø ut. Jeg tilbyr terapi sentralt i Oslo. Ta kontakt i dag om du ser etter en psykolog som kan hjelpe deg.

Skrevet av psykolog Erik Mørland